OPPKAST OG DIARE

Oppkast og diare kan i mange tilfeller være svært smittsomt. Flekkefjord Interkommunale Legevakt må ta spesielle hensyn i og med at legevakta er stasjonert ved sykehuset, og at det der vil være alvorlig syke pasienter med et allerede nedsatt immunforsvar.
Sykehuset har strenge retningslinjer ift. smitte. Det er derfor viktig at du/dere ringer på forhånd slik at vi er best mulig forberedt. Mye kan avklares pr. telefon. Blir det vurdert som at du trenger legeundersøkelse kan du bli bedt om å ta på deg munnbind ved ankomst, og bli tatt med inn på et egnet rom. Sykepleier/lege vil bære munnbind, hansker og gul frakk (smittefrakk). Vi håper du har forståelse for dette!

Oppkast og diare:
Akutte symptomer med oppkast, kvalme, diaré og magesmerter skyldes oftest mage/tarminfeksjoner.
Virusinfeksjoner er det vanligste og plagene varer da noen få dager, og legebehandling er sjelden nødvendig. Disse infeksjonene er svært smittsomme og kalles derfor gjerne "omgangssyke".
På grunn av diare mister barnet mye væske. Kaster barnet i tillegg opp, kan det i løpet av kort tid være utsatt for farlig uttørking av kroppens væsker. Barn under 1 år er mest utsatt. Sykehusinnleggelse kan bli nødvendig.
Noen ganger kan det skyldes bakterieforgiftning pga bedervet mat. Da kommer symptomene ofte raskt, og man er som regel bedre i løpet av et døgn. Dette krever sjelden legebehandling.
I noen tilfeller skyldes oppkast og diaré alvorligere bakterieinfeksjoner, f.eks. salmonellainfeksjoner. Risikoen for dette er større ved utenlandsreiser.

Behandling:
Det er viktig at barnet får i seg væske. Drikke skal tilføres i små porsjoner, gi væske med teskje og gjenta hyppig, dvs. hvert 10. minutt når barnet er våkent. Feks kan man gi eplemost blandet med farris. Dette erstatter tap av salter og anbefales. Saft av blåbær, solbær eller gulrot kan også brukes fordi kroppen trenger sukker. Man kan også forsøke å gi barnet saftis. Cola kan drikkes, men er ikke ideelt i store mengder pga stort sukkerinnhold. Bare vann er heller ikke ideelt, fordi kroppen også trenger sukker og salter.
Ofte vil man ikke orke mat i begynnelsen. Man greier seg fint uten mat et par dager, dersom man får i seg nok væske. Begynn å spise igjen så tidlig som mulig. Yoghurt er et bra produkt å starte opp med, særlig Biola-produktene. Barn som får morsmelk, bør fortsette med det. Dersom barnet kaster opp etter amming, kan eventuelt melken pumpes ut, og gis med teskje. Barn kan av og til trenge sukkervann i tillegg. Det skal ikke gis medikamenter som stopper diareen. Barn skal ha 1 dl væske per kilo kroppsvekt per døgn, for å ha god væskebalanse i kroppen. Skriv ned hva barnet spiser/drikker.
Når barnet skal begynne å spise igjen, forsøk med gulrotpure utblandet i vann, eller litt Marie-kjeks. Større barn vil gjerne ha potetchips, så forsøk det i begrenset omfang. Så snart barnet har sluttet å kaste opp, kan man begynne med vanlig mat igjen. Barneavdelinger anbefaler fiberrik kost som for eksempel grovt brød med leverpostei.
Barnet bør ikke gå i barnehage så lenge det har oppkast eller diare.

Ta kontakt med fastlegen på dagtid eller legevakt på kveld/nattestid dersom barnet:
- Er slapt, har innsunkne øyne og gir dårlig kontakt
- Har svært mørk urin eller tørre bleier (de siste 10 timer)
- Har kastet opp eller hatt diare over 6-8 ganger på en dag
- Har oppkast, feber og diare, eventuelt ved avføring med slim eller blod
- Har kraftige magesmerter/acetonlukt fra munn
- Dersom plagene ikke går over eller bedres innen noen dager til en uke.
- Ved kraftige eller økende magesmerter, da man bør utelukke andre og mer alvorlige tilstander
- Ved høy feber eller økende slapphet

Barn, eldre og syke bør ha lav terskel for å kontakte lege. Disse er mer disponert for uttørring, og blir lett slappe og dårlige med andre komplikasjoner. I tillegg bør ofte andre årsaker til plagene utelukkes.



Vil du lese mer om feks. norovirus, klikk her.

 

(sist endret 21.12.2014)